Hurra for Ukeavisen ledelse! Kjønn er ikke avgjørende for lederstil

Av og til dukker det opp forskningsartikler som man blir glad av å lese. Ukeavisen Ledelse sine betraktninger omkring forskjeller (eller mangel på-) mellom mannlige og kvinnelige toppledere er herlig lesning for oss som er interessert i å velge ut-utvikle og vurdere effektive ledere. La gå at det neppe er forskning som er godt nok skrudd sammen til å publiseres i Journal of Applied Psychology i mangel på objektive målsettinger, blindgrupper og lignende. Ja jeg ser at den kun omfatter en kvalitativ måling (også selvopplevd) inkludert intervjuer av toppledere med kriterier for ledelse som det kan stilles spørsmål om.

Men det er prisverdig når en publikasjon arbeider seriøst og grundig med en hypotese om at kanskje ikke alt som hevdes av alle politisk korrekte -vitere er rett? Kjønnet er nemlig en ganske dårlig måte å rekruttere til ledelse / vurdere effektiviteten av ledere på. Vi har lenge latt oss styre av velmente likestillingsambisjoner, men i liten grad våget å ta diskusjonen omkring hva EFFEKTIV ledelse faktisk er. Dette kan ha mange årsaker, men det er spennende å tenke tanken på at Norsk forskningstradisjon har en ekstrem miljø forklaringstankegang. Da blir det vanskelig å godta at noen er bedre skrudd sammen enn andre for å lede, og vi kan heller hoppe på tanken om at 'kvinner er', og 'menn er' og dermed bedre passe inn i rådende politiske paradigmer.

En av USAs mest berømte forskere omkring ledelse og personlighetspsykologi i arbeidslivet Dr. Robert Hogan har en ganske god og uamerikansk definisjon av effektivt lederskap; lederens evne til å bygge og vedlikeholde et høytpresterende team.

Fordi moderne mennesker i arbeidslivet er krevende å lede, og ikke aksepterer demotiverende atferd hos sine mentorer / coacher (les; ledere), må effektive ledere lykkes i å opprettholde motivasjon, veilede uten nødvendigvis å vite svarene, og stille krav til at medarbeiderne arbeider innenfor organisasjonens verdisett og strategier.

Dette er selvsagt ikke kjønnsavhengig, men kan være avhengig av personlighet, evnenivå og litt flaks. Faktisk tyder mye forskning på at ledelse er en hygienefaktor; det er mer lønnsomt å luke ut ikke-fungerende ledere, enn å lete etter de aller beste (i alle fall på mellomledernivå).

Slik er det et forfriskende innspill i en stigmatiserende debatt som Ukeavisen Ledelse kommer med. Og takk for det!