Kanksje ikke denne spalten du forventer å finne et ledelsesmessig forsvar for Jens Stoltenberg, men i hans siste mediebatalje kan man ikke annet enn å få sympati for mannen. Media, godt hjulpet av foirbigåtte tidligere medarbeidere ynder å fremstille ham som uten ryggrad og med beslutningsvegring som et viktig lederatributt. Dette rykte (vi andre som ikke har arbeidet tett med ham kan jo ikke vite) eller omdømme - er interessant i en ledelsesmessig kontekst av flere grunner; Ikke bare fordi det er statsministeren, og mange av oss kan være interessert i om det 'er sant', men utifra et organisasjonsperspektiv. I hvilken grad det er nyttig å trumfe i gjennom en fjerning av avgiftsfritaket når opinionen (og dermed SV / SP) er imot, for å markere styrke. Kunne han ikke valgt en mindre symboltung sak å skaffe orden i rekkene og dermed fremstå som 'sterk'?
At Finandepartementet for en gang skyld har funnet en avgiftsøkning som er rettferdig (biodiesel er et ekstremt dyrt miljøtiltak i forhold til effekt), er neppe grunnen til at han står så hardt på.
Det interessante i et ledelsesperspektiv er selvsagt om dette og fremtidige 'innstramminger' kan endre omdømme til lederen. Fra forskningen vet vi at personlighet betyr mye for - sågar former lederstilen- er da naturlig å tro at vi kan endre personlighet så mye at omdømme vil endres?
Mye tyder på at dette ikke er det mest relevante spørsmålet. Til trøst for Jens, og andre ledere som sliter med 'urettferdige omdømmer' så kan man over tid tilpasse sin atferd så mye at man fremstår annerledes for sine interessenter. En alkoholiker vil aldri kunne drikke 'litt' alkohol, han vil alltid ha tilbøyeligheten til eksesser, men han kan være tørrlagt. Uten sammenligning for øvrig; Jens kan fortsette å legge sunne realøkonomiske prinsipper til grunn for sitt miljøengasjement og samtidig stramme inn regjeringens lojalitet gjennom å fremstå konsistent, etterettelig selv om han er et politisk menneske som har det muliges kunst i ryggraden. Det vil oppleves krevende og av og til urettferdig, men han kan klare det. Det har trolig både miljøet og Norge godt av!
torsdag 3. desember 2009
torsdag 5. november 2009
Effektivitet i offentlig sektor
Imponerende;
En Rådmann i Hemnes kommune (Arne Sørensen ) er opptatt av effektive kommuneansatte og å få ned sykefraværet.
Så da benytter han sin andre profesjon som gestalt terapeut (en slags psykologi retning utenfor skole psykologien) til samtaler med alle ansatte. Han sier det ikke er snakk om å utlevere seg selv, men samtalene er slik (kommunens beskrivelse);
«teknikkene som blir brukt er en blanding av gestaltterapeutiske teknikker, transaksjonsanalyse og ulike kognitive teknikker».
ja dette høres jo upersonlig og hyggelig ut.
Hva er det med disse organisasjonene som får lov til å drive på denne måten; i en hvilken som helst næringslivsorganisasjon blir man kastet på dør om man benytter tiden man i utgangspunktet er betalt for å gjøre jobben sin, til egen inntektsgivende arbeid. At rådmannen ikke ser noe galt i sammenblandingen bekrefter bare inntrykket av en inkompetent leder, men at kommunen istedenfor å kaste ham på dør, sier at heretter skal det være frivillig (alle har altså vært tvunget til å legge terapikroner fra fylket i rådmannens lomme) gir jo en viss forklaring på hvordan den samme kommunen er en av Terra kommunene. En skandale som ikke burde hete Terra - men udugelige kommuneledere gjør ting de ikke kan - skandalen!
Hvor finner de disse menneskene? Man blir komune sammenslåingstilhenger av mindre.
En Rådmann i Hemnes kommune (Arne Sørensen ) er opptatt av effektive kommuneansatte og å få ned sykefraværet.
Så da benytter han sin andre profesjon som gestalt terapeut (en slags psykologi retning utenfor skole psykologien) til samtaler med alle ansatte. Han sier det ikke er snakk om å utlevere seg selv, men samtalene er slik (kommunens beskrivelse);
«teknikkene som blir brukt er en blanding av gestaltterapeutiske teknikker, transaksjonsanalyse og ulike kognitive teknikker».
ja dette høres jo upersonlig og hyggelig ut.
Hva er det med disse organisasjonene som får lov til å drive på denne måten; i en hvilken som helst næringslivsorganisasjon blir man kastet på dør om man benytter tiden man i utgangspunktet er betalt for å gjøre jobben sin, til egen inntektsgivende arbeid. At rådmannen ikke ser noe galt i sammenblandingen bekrefter bare inntrykket av en inkompetent leder, men at kommunen istedenfor å kaste ham på dør, sier at heretter skal det være frivillig (alle har altså vært tvunget til å legge terapikroner fra fylket i rådmannens lomme) gir jo en viss forklaring på hvordan den samme kommunen er en av Terra kommunene. En skandale som ikke burde hete Terra - men udugelige kommuneledere gjør ting de ikke kan - skandalen!
Hvor finner de disse menneskene? Man blir komune sammenslåingstilhenger av mindre.
mandag 19. oktober 2009
Hurra for Ukeavisen ledelse! Kjønn er ikke avgjørende for lederstil
Av og til dukker det opp forskningsartikler som man blir glad av å lese. Ukeavisen Ledelse sine betraktninger omkring forskjeller (eller mangel på-) mellom mannlige og kvinnelige toppledere er herlig lesning for oss som er interessert i å velge ut-utvikle og vurdere effektive ledere. La gå at det neppe er forskning som er godt nok skrudd sammen til å publiseres i Journal of Applied Psychology i mangel på objektive målsettinger, blindgrupper og lignende. Ja jeg ser at den kun omfatter en kvalitativ måling (også selvopplevd) inkludert intervjuer av toppledere med kriterier for ledelse som det kan stilles spørsmål om.
Men det er prisverdig når en publikasjon arbeider seriøst og grundig med en hypotese om at kanskje ikke alt som hevdes av alle politisk korrekte -vitere er rett? Kjønnet er nemlig en ganske dårlig måte å rekruttere til ledelse / vurdere effektiviteten av ledere på. Vi har lenge latt oss styre av velmente likestillingsambisjoner, men i liten grad våget å ta diskusjonen omkring hva EFFEKTIV ledelse faktisk er. Dette kan ha mange årsaker, men det er spennende å tenke tanken på at Norsk forskningstradisjon har en ekstrem miljø forklaringstankegang. Da blir det vanskelig å godta at noen er bedre skrudd sammen enn andre for å lede, og vi kan heller hoppe på tanken om at 'kvinner er', og 'menn er' og dermed bedre passe inn i rådende politiske paradigmer.
En av USAs mest berømte forskere omkring ledelse og personlighetspsykologi i arbeidslivet Dr. Robert Hogan har en ganske god og uamerikansk definisjon av effektivt lederskap; lederens evne til å bygge og vedlikeholde et høytpresterende team.
Fordi moderne mennesker i arbeidslivet er krevende å lede, og ikke aksepterer demotiverende atferd hos sine mentorer / coacher (les; ledere), må effektive ledere lykkes i å opprettholde motivasjon, veilede uten nødvendigvis å vite svarene, og stille krav til at medarbeiderne arbeider innenfor organisasjonens verdisett og strategier.
Dette er selvsagt ikke kjønnsavhengig, men kan være avhengig av personlighet, evnenivå og litt flaks. Faktisk tyder mye forskning på at ledelse er en hygienefaktor; det er mer lønnsomt å luke ut ikke-fungerende ledere, enn å lete etter de aller beste (i alle fall på mellomledernivå).
Slik er det et forfriskende innspill i en stigmatiserende debatt som Ukeavisen Ledelse kommer med. Og takk for det!
Men det er prisverdig når en publikasjon arbeider seriøst og grundig med en hypotese om at kanskje ikke alt som hevdes av alle politisk korrekte -vitere er rett? Kjønnet er nemlig en ganske dårlig måte å rekruttere til ledelse / vurdere effektiviteten av ledere på. Vi har lenge latt oss styre av velmente likestillingsambisjoner, men i liten grad våget å ta diskusjonen omkring hva EFFEKTIV ledelse faktisk er. Dette kan ha mange årsaker, men det er spennende å tenke tanken på at Norsk forskningstradisjon har en ekstrem miljø forklaringstankegang. Da blir det vanskelig å godta at noen er bedre skrudd sammen enn andre for å lede, og vi kan heller hoppe på tanken om at 'kvinner er', og 'menn er' og dermed bedre passe inn i rådende politiske paradigmer.
En av USAs mest berømte forskere omkring ledelse og personlighetspsykologi i arbeidslivet Dr. Robert Hogan har en ganske god og uamerikansk definisjon av effektivt lederskap; lederens evne til å bygge og vedlikeholde et høytpresterende team.
Fordi moderne mennesker i arbeidslivet er krevende å lede, og ikke aksepterer demotiverende atferd hos sine mentorer / coacher (les; ledere), må effektive ledere lykkes i å opprettholde motivasjon, veilede uten nødvendigvis å vite svarene, og stille krav til at medarbeiderne arbeider innenfor organisasjonens verdisett og strategier.
Dette er selvsagt ikke kjønnsavhengig, men kan være avhengig av personlighet, evnenivå og litt flaks. Faktisk tyder mye forskning på at ledelse er en hygienefaktor; det er mer lønnsomt å luke ut ikke-fungerende ledere, enn å lete etter de aller beste (i alle fall på mellomledernivå).
Slik er det et forfriskende innspill i en stigmatiserende debatt som Ukeavisen Ledelse kommer med. Og takk for det!
torsdag 17. september 2009
Korsfest, korsfest!
I hjemkommunen min (Nesodden) sitter det en ordfører som er litt likere enn andre. I beste Orwells grisefarm ånd har hans administrasjon (han er nemlig leder for kommuneadministrasjonen, det blir man automatisk når man velges som tillitsvalgt i en kommune) etterlevd strenge regler for bygging i strandsonen. Dette er viktig fordi allmuen skal sikres rett til å benytte sjønære områder, og de som har en gang i tiden skaffet seg tomter med sjøtilgang aksepterer at det er strenge regler for å bygge innenfor 100m fra vannet.
Striden nå går altså på om Hintze Holm kan sitte som ordfører etter at det har blitt kjent at han og hans familie har brutt de strenge reglene ved å sette opp et dukkehus (som siden er tatt ned), og en carport. For alle som har sett tomten og lignende byggverk er dette en fillesak. Ordføreren har også fulgt første bud i PR kurset han sikkert har gått på; innrøm alt og alt med en gang. Ser man på hva publikum sier (http://www.amta.no/) kan det virke som en god strategi. Mange taler for å la ham sitte og ordføreren sier selv at han skal lytte til gode råd fra partiet og de andre i kommunestyret. Dette er klok prat fra en populær ordfører. Hvorfor opprører dette oss så veldig?
Er det fordi han tilhører et parti som har frontet allmenn retten så høyt? Nesodden er jo i så måte den eneste eksperimentkommunen hvor SV får lov å styre etter sine tanker for godt lokaldemokrati. Således har Hintze Holm blitt brukt av propagandakontoret i moderpartiet mer enn en liten fattig kommune i Akershus skulle tilsi. Han begrunner sine aktiviteter med at det er så byråkratisk og lange prosesser for å søke; jaså sier du det Christian. Det er det nok bare du som har merket på Nesodden!
Men jeg tror ikke dette er det folk opplever som det værste. Mange tolker det nok heller som et virkelighetsseminar.
Det er ca. 600m i luftlinje fra tomten hans til stedet hvor det rødgrønne alternativet frontet sitt store prosjekt i Indre Oslofjord om å 'ta strendene tilbake til folket' for 50 millioner. Er dette et takk for sist til at de gikk så høyt ut mot 'de rike' som har bygget og stengt inne strendene? jeg tror ikke det heller, selv om retorikken sikkert lyder litt hul etter dette, og noen smiler litt i skjegget.
Jeg tror at dette opprører mange av oss på grunn av måten det ble kjent på. Mange av lederne som feiler i andre 'bransjer' må gå fordi de blir tatt med buksene nede, og / eller medietrykket blir for tungt. Dette visste sikkert Hintze Holm; han har lagt seg flat, og sagt unnskyld.
Det som opprører oss er feigheten han viser med når han har varslet om dette. Han har funnet ut at den 10. august at 'noen' har oppdaget og stilt spøsmålstegn ved byggingen hans. Sender han da et brev til kommunestyret dagen etter. Eller to dager etter? Nei. han venter til natt til tirsdag denne uken. Etter at valglokalene hadde stengt. Tilfeldig. Ja, svarer Hintze Holm.
Tøys, og løgn sier alle som har vært vitne til ordførerens rolle som utstillingsvindu for SV kommuner. Dette ville selvsagt blitt tatt opp i valget, og telle negativt for et parti som lider av styringsslitasje. Han ville vel ikke skade moderpartiet i innspurten. Dette er lureri og det er det som gjør at tilliten forsvinner. Det spiller ikke noen rolle hvilken bransje ledere er i. Forsøker du å lure dine medarbeidere, beboere, felles tillitsvalgte eller andre interessenter blir du avslørt og taper tilit. Ditt omdømme er ødelagt. På samme måte som man ikke kan være LITT gravid, har man enten tillit eller så har man det ikke.
Hintze Holm; Du har misbrukt tilliten Nesoddens beboere ga deg. Nå gjelder det for hans kollegaer i kommunestyret å tøre å være ledere og be ham gå. Hvis ikke er det også et tillitsbrudd.
For din egen del Ordfører; bøy hodet ditt i skam og gå av, det holder ikke bare å bøye hodet.
Striden nå går altså på om Hintze Holm kan sitte som ordfører etter at det har blitt kjent at han og hans familie har brutt de strenge reglene ved å sette opp et dukkehus (som siden er tatt ned), og en carport. For alle som har sett tomten og lignende byggverk er dette en fillesak. Ordføreren har også fulgt første bud i PR kurset han sikkert har gått på; innrøm alt og alt med en gang. Ser man på hva publikum sier (http://www.amta.no/) kan det virke som en god strategi. Mange taler for å la ham sitte og ordføreren sier selv at han skal lytte til gode råd fra partiet og de andre i kommunestyret. Dette er klok prat fra en populær ordfører. Hvorfor opprører dette oss så veldig?
Er det fordi han tilhører et parti som har frontet allmenn retten så høyt? Nesodden er jo i så måte den eneste eksperimentkommunen hvor SV får lov å styre etter sine tanker for godt lokaldemokrati. Således har Hintze Holm blitt brukt av propagandakontoret i moderpartiet mer enn en liten fattig kommune i Akershus skulle tilsi. Han begrunner sine aktiviteter med at det er så byråkratisk og lange prosesser for å søke; jaså sier du det Christian. Det er det nok bare du som har merket på Nesodden!
Men jeg tror ikke dette er det folk opplever som det værste. Mange tolker det nok heller som et virkelighetsseminar.
Det er ca. 600m i luftlinje fra tomten hans til stedet hvor det rødgrønne alternativet frontet sitt store prosjekt i Indre Oslofjord om å 'ta strendene tilbake til folket' for 50 millioner. Er dette et takk for sist til at de gikk så høyt ut mot 'de rike' som har bygget og stengt inne strendene? jeg tror ikke det heller, selv om retorikken sikkert lyder litt hul etter dette, og noen smiler litt i skjegget.
Jeg tror at dette opprører mange av oss på grunn av måten det ble kjent på. Mange av lederne som feiler i andre 'bransjer' må gå fordi de blir tatt med buksene nede, og / eller medietrykket blir for tungt. Dette visste sikkert Hintze Holm; han har lagt seg flat, og sagt unnskyld.
Det som opprører oss er feigheten han viser med når han har varslet om dette. Han har funnet ut at den 10. august at 'noen' har oppdaget og stilt spøsmålstegn ved byggingen hans. Sender han da et brev til kommunestyret dagen etter. Eller to dager etter? Nei. han venter til natt til tirsdag denne uken. Etter at valglokalene hadde stengt. Tilfeldig. Ja, svarer Hintze Holm.
Tøys, og løgn sier alle som har vært vitne til ordførerens rolle som utstillingsvindu for SV kommuner. Dette ville selvsagt blitt tatt opp i valget, og telle negativt for et parti som lider av styringsslitasje. Han ville vel ikke skade moderpartiet i innspurten. Dette er lureri og det er det som gjør at tilliten forsvinner. Det spiller ikke noen rolle hvilken bransje ledere er i. Forsøker du å lure dine medarbeidere, beboere, felles tillitsvalgte eller andre interessenter blir du avslørt og taper tilit. Ditt omdømme er ødelagt. På samme måte som man ikke kan være LITT gravid, har man enten tillit eller så har man det ikke.
Hintze Holm; Du har misbrukt tilliten Nesoddens beboere ga deg. Nå gjelder det for hans kollegaer i kommunestyret å tøre å være ledere og be ham gå. Hvis ikke er det også et tillitsbrudd.
For din egen del Ordfører; bøy hodet ditt i skam og gå av, det holder ikke bare å bøye hodet.
onsdag 9. september 2009
Friheten til å velge... helhetlig ledelse
Norgesgruppen har lansert en ny serie med gourmet matvarer for Meny (og de andre upmarket kjedene) som de kaller Jacob’s. Jacob’s på Holtet er et begrep innenfor matvarer i Norge, og få er uenige om at butikken står alene på topp som butikken hvor du kan gå å oppleve kontinental lykke med fantastiske ingredienser til gourmetklubbmiddagen, kunnskapsrike og vennlige servicemedarbeidere og estetisk oppdekning av varene som gjør det trivelig for alle andre enn bankkontoen å handle der.
Det finnes en historie om den fortvilede vestkantfruen som siste utvei for å skaffe gås til Mortensgås hadde funnet frem til tlf nummeret til jacob’s fordi en god venninne hadde fortalt henne om denne merkelige butikken på østkanten (Jacob’s ligger på Holtet ved Ekeberg) som kunne skaffe alt. Lørdag formiddag ringer hun og får vite at , jo da de hadde gås. Om de kunne være så snille å tine den for henne, da hun skulle servere den i kveld? Men kjære frue, vi har da ikke frosset kjøtt, gåsen er fersk den! Jeg vet ikke om historien er sann, men den gir et innblikk i hva Jacob’s har betydd i Oslo i en ellers fattig matvare verden.
Det er denne merkevaren Meny (Ultra med flere) vil kapitalisere på. Hva om vi tar noen gode lokale produsenter, designer varene som noe ekstra spesielt, og kjører en kampanje i alle medier om at nå kan du virkelig velge på Meny (friheten til å velge har vært deres slagord de siste årene). Vi utstyrer alle medarbeidere med sorte t-skjorter (sort gir alltid et eksklusivt preg), i tråd med pakkene og merket Jacob’s. Dette er i tråd med alle lærebøker om ’brand extension’, man tar merkevareattributter fra et konsept, og fører det videre til andre lignende konsepter, segmenter og / eller kanaler. Så langt så godt.
Det er bare det at når jeg kommer og skal kjøpe ingredienser til den ene gode middagen denne måneden, så er handlingen, det å kunne noe om matvarene noe av gleden. Skal jeg betale dobbelt for soppen med sort papir og opprinnelses sporing, eller kjøttet fra en lokal produsent, så vil jeg vite noe mer. Fortell meg om hvorfor dette er bra. Miljøvennlig, kortreist økologisk. Hvorfor er dette det riktige å servere mine venner?
Så jeg spør jo den hyggelige gutten i kassen med den sorte t-skjorten med Jacob’s på (som er den eneste rundt meg på den lokale MENY butikken) om han kunne fortelle meg noe om varen. Det kunne han ikke (noe annet enn det han leste på pakken). Jeg fortalte ham at jeg syntes serien var så fin, og spurte om de hadde fått utdanning om varene. Han ser over på den enda hyggeligere unge kvinnen i den andre kassen og spør om de hadde fått det. Hun smiler bredt til meg (jeg er i den alderen hvor jeg tror de unge kvinnene smiler til meg, og ikke fordi de er trent til det, det ser ut til å påvirke kjøpsatferden min). Hun sier at det hadde de ikke.
Og her er vi (endelig) med kjernen av problemet; hva har skjedd i ledergruppene i de ulike kjedene når de har vedtatt konseptet Jacob’s? Dette har kanskje vært oppe i en ledergruppe i Norgesgruppen med tanke på budsjettet serien ser ut til å ha hatt. Jo markedssjefen illustrerer ved plansjer og smaksprøver produktenes fortreffelighet, og han har sikkert gode estimater på hvorledes dette økte salget vil forbedre marginene og styrke Ultra / MENY sin konkurransekraft ovenfor de andre upmarket kjedene de konkurrerer med. Og HR sjefen hvis HUN sitter der i det hele tatt og ikke rapporterer til økonomidirektør sier ingenting. Hun får tid til å rapportere om de seneste sykefraværstallene, eller antall permisjoner senere.
Mange ledergrupper fungerer som verdens dyreste rapporteringskanaler, hvor 7-9 ledere som koster selskaper direkte 1,5 mill årlig rapporterer inn sine prosjekter til de andre som delvis følger med. Dette er ikke ledelse og ledergruppe. Det er gisseltaking. Hvorfor har ikke HR sjefen (eller er hun direktør?) fortalt de andre i ledergruppen at Living the brand –som var en fad i marketing for noen år siden- faktisk utøves av mennesker? Gode produkter selger ikke seg selv, de er noe enklere å selge enn dårlige! Skal man utvide brandet til å omfatte andre produkter / segmenter / kanaler vil jeg som kunde ha trygghet i at jeg kan plassere tilliten fra merkevaren over på noe annet. Det kan trenge litt overtalelse. Det er det selgere som gjør, ikke sorte t-skjorter.
Jeg ønsker Norgesgruppen lykke til med lanseringen, og håper de kan spore økt salg og marginer fra noe som er en god ide for å styrke konkurransekraften til deres kjeder.
Eller forresten; Jeg håper de mislykkes, og at de i evalueringen er modige nok til å innrømme at de ikke designet alle elementer i verdikjeden riktig og at de må benytte ledergruppens korrektivmuligheter bedre neste gang.
Så en gang til; produkter selger ikke, mennesker gjør. Ledergrupper skal ikke teambygges på rafting i Sjoa eller paintball, men utvikles til å ha tillit til hverandre. Så stor grad av tillit at de innser at jeg ikke kan ha ansvar for mitt funksjonsfelt uten at jeg er avhengig av de andre i ledergruppen.
Så fikk mine venner (enda en gang) Landkylling fra Grøstad gård i stedet, laget etter Jamie’s ikke helt nye oppskrift. Godt valg!
Det finnes en historie om den fortvilede vestkantfruen som siste utvei for å skaffe gås til Mortensgås hadde funnet frem til tlf nummeret til jacob’s fordi en god venninne hadde fortalt henne om denne merkelige butikken på østkanten (Jacob’s ligger på Holtet ved Ekeberg) som kunne skaffe alt. Lørdag formiddag ringer hun og får vite at , jo da de hadde gås. Om de kunne være så snille å tine den for henne, da hun skulle servere den i kveld? Men kjære frue, vi har da ikke frosset kjøtt, gåsen er fersk den! Jeg vet ikke om historien er sann, men den gir et innblikk i hva Jacob’s har betydd i Oslo i en ellers fattig matvare verden.
Det er denne merkevaren Meny (Ultra med flere) vil kapitalisere på. Hva om vi tar noen gode lokale produsenter, designer varene som noe ekstra spesielt, og kjører en kampanje i alle medier om at nå kan du virkelig velge på Meny (friheten til å velge har vært deres slagord de siste årene). Vi utstyrer alle medarbeidere med sorte t-skjorter (sort gir alltid et eksklusivt preg), i tråd med pakkene og merket Jacob’s. Dette er i tråd med alle lærebøker om ’brand extension’, man tar merkevareattributter fra et konsept, og fører det videre til andre lignende konsepter, segmenter og / eller kanaler. Så langt så godt.
Det er bare det at når jeg kommer og skal kjøpe ingredienser til den ene gode middagen denne måneden, så er handlingen, det å kunne noe om matvarene noe av gleden. Skal jeg betale dobbelt for soppen med sort papir og opprinnelses sporing, eller kjøttet fra en lokal produsent, så vil jeg vite noe mer. Fortell meg om hvorfor dette er bra. Miljøvennlig, kortreist økologisk. Hvorfor er dette det riktige å servere mine venner?
Så jeg spør jo den hyggelige gutten i kassen med den sorte t-skjorten med Jacob’s på (som er den eneste rundt meg på den lokale MENY butikken) om han kunne fortelle meg noe om varen. Det kunne han ikke (noe annet enn det han leste på pakken). Jeg fortalte ham at jeg syntes serien var så fin, og spurte om de hadde fått utdanning om varene. Han ser over på den enda hyggeligere unge kvinnen i den andre kassen og spør om de hadde fått det. Hun smiler bredt til meg (jeg er i den alderen hvor jeg tror de unge kvinnene smiler til meg, og ikke fordi de er trent til det, det ser ut til å påvirke kjøpsatferden min). Hun sier at det hadde de ikke.
Og her er vi (endelig) med kjernen av problemet; hva har skjedd i ledergruppene i de ulike kjedene når de har vedtatt konseptet Jacob’s? Dette har kanskje vært oppe i en ledergruppe i Norgesgruppen med tanke på budsjettet serien ser ut til å ha hatt. Jo markedssjefen illustrerer ved plansjer og smaksprøver produktenes fortreffelighet, og han har sikkert gode estimater på hvorledes dette økte salget vil forbedre marginene og styrke Ultra / MENY sin konkurransekraft ovenfor de andre upmarket kjedene de konkurrerer med. Og HR sjefen hvis HUN sitter der i det hele tatt og ikke rapporterer til økonomidirektør sier ingenting. Hun får tid til å rapportere om de seneste sykefraværstallene, eller antall permisjoner senere.
Mange ledergrupper fungerer som verdens dyreste rapporteringskanaler, hvor 7-9 ledere som koster selskaper direkte 1,5 mill årlig rapporterer inn sine prosjekter til de andre som delvis følger med. Dette er ikke ledelse og ledergruppe. Det er gisseltaking. Hvorfor har ikke HR sjefen (eller er hun direktør?) fortalt de andre i ledergruppen at Living the brand –som var en fad i marketing for noen år siden- faktisk utøves av mennesker? Gode produkter selger ikke seg selv, de er noe enklere å selge enn dårlige! Skal man utvide brandet til å omfatte andre produkter / segmenter / kanaler vil jeg som kunde ha trygghet i at jeg kan plassere tilliten fra merkevaren over på noe annet. Det kan trenge litt overtalelse. Det er det selgere som gjør, ikke sorte t-skjorter.
Jeg ønsker Norgesgruppen lykke til med lanseringen, og håper de kan spore økt salg og marginer fra noe som er en god ide for å styrke konkurransekraften til deres kjeder.
Eller forresten; Jeg håper de mislykkes, og at de i evalueringen er modige nok til å innrømme at de ikke designet alle elementer i verdikjeden riktig og at de må benytte ledergruppens korrektivmuligheter bedre neste gang.
Så en gang til; produkter selger ikke, mennesker gjør. Ledergrupper skal ikke teambygges på rafting i Sjoa eller paintball, men utvikles til å ha tillit til hverandre. Så stor grad av tillit at de innser at jeg ikke kan ha ansvar for mitt funksjonsfelt uten at jeg er avhengig av de andre i ledergruppen.
Så fikk mine venner (enda en gang) Landkylling fra Grøstad gård i stedet, laget etter Jamie’s ikke helt nye oppskrift. Godt valg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
